Ja, det gjør den. Der hvor det er mye ulv legger bønder ned drifta. Det gjelder også næring i samfunnene rundt bøndene, som får nedgang i økonomien og opplever utdøing.
Ulvens effekt på et samfunn
Utmarksbeite i ulvesonen er så godt som avviklet. De som fortsatt har sau der kjører lange veier for å få sauen på utmarksbeite. Det er situasjonen i dag i Norge.
I Troms har vi bjørneområder øst for E6. Her er bygd etter bygd er tømt for beitenæring, akkurat slik det er blitt i ulvesonen
- Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet
En annen utfordring er at etter hvert som sauebønder gir opp, trekker rovdyra inn i reindriftsområder og tar mer tamrein. Vi ønsker å være matprodusenter, ikke å være fôrprodusenter for statens rovdyr.
- Ellinor Marita Jåma, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund
De siste årene har tapsprosenten gått ned, samtidig som antall rovdyr har økt. Årsaken til reduserte rovvilttap er iverksetting av forebyggende tiltak, men også at sauedrifta legges ned i de mest rovdyrutsatte områdene.
- Inger Hansen, NIBIO
Rovdyrtrykket økte markant, spesielt med ulv. Vi fikk et revirhevdende par her og etablering av Slettåsflokken. Da ble det helt umulig å ha dyra i utmarka lenger. Var jeg heldig så gikk det fjorten dager fra dyra ble sluppet på beite før de ble angrepet av rovdyr.
...
Mange har slutta fordi de har ikke orket å drive lenger, og i dag er det nesten ingen som driver med sau her. Det er veldig synd. Når en driver i ei næring med få kolleger er det litt tyngre å drive enn det kunne ha vært.
...
De yngre vil ikke ta over når det er slik som nå. Jeg har selv barn som er vokst opp med at det ofte måtte letes etter dyr som enten var drept eller skadd av rovdyr på utmarksbeite, og det gjør selvfølgelig inntrykk.
Det er ikke bare oss sauebønder dette går utover, men rovdyrene er en belastning på samfunnet ellers også. Det påvirker jakta og alminnelige folk er bekymret for å bruke utmarka på samme måte som før.
- Per Johans Tallåsen
I årene som da var gått siden 2004 var antallet ulv i Norge doblet og 6700 av 9000 sauer var borte fra utmarka i ulvesonen i Hedmark.
- Norges Bondelag
Andre land
De samme problemene har de i andre land.
- The wolf population in Slovenia more than doubled (40 specimens to more than 100)
- 16.500 farm animals were killed representing the equivalent of the entire stock of 850 farms
- The number of livestock-breeding farms decreased by 21%
- The number of sheep decreased by 28%
- In the central area of the occurrence of wolf (Kočevska), the stock of sheep fell from 4000 to 300
- A characteristic trend of increasing attacks on large grazing animals (cattle, horses, donkeys) has been observed
- Stanislav Bergant, Slovenia
Tiltakene vi bruker i Frankrike for å beskytte beitedyra mot ulveangrep er ikke spesielt vellykkede. Det brukes gjetere, gjerder og vokterhunder i økende omfang, men vi ser at tap av beitedyr til ulv er direkte proporsjonalt med antall ulv. Flere gjerder og mer gjeting har større effekt enn ingen beskyttelsestiltak, men det som har mest å si for hvor antallet dyr som blir tatt av ulv, er hvor mange ulver det er.
- Olivier Bonnet, rådgiver og forsker Cerpam i Frankrike, en stiftelse som driver rådgiving for beitebrukere blant annet i Alperegionen
Situasjonen i dag i Norge
Utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona hvor det forekommer ulv. Resultatet er både driftsavvikling og økt hjemmebeite.
- NIBIO 2018
Her er situasjonen for antall beitebruk i ulvesonen idag, for Hedmark og Innlandet:
Dette påvirker naturen og kulturlandskapet. Avslutningsvis kan det nevnes at saueholdet i Hedmark skapte verdier for 120 millioner i 2018.
Mental helse
Store rovdyr, og spesielt ulv, påvirker den mentale helsen til husdyrbønder.
Resultatene samsvarer med intervjuer vi har gjort med bønder i rovdyrutsatte områder i Hedmark. Her oppgir flere sauebønder at rovdyrpresset medfører konsekvenser som redusert livskvalitet, frustrasjon, høyt stressnivå og søvnproblemer. Samlet indikerer funnene at det å ha ulv i nærområdet påvirker sauebønders psykiske helse negativt.
- Alexander Zahl-Thanem, forsker i Ruralis.
Det er ikke riktig at bøndene ikke bryr seg om dyrene sine, og stadige tap og trusler om tap tar på. I tillegg er det vanskelig å få hjelp, både praktisk og økonomisk, og bønder gir opp. Nye generasjoner vil ikke ta over.
Skadde dyr med store lidelser er verst å takle. Enkelte holder nå ungene hjemme under innsanking for å verne dem fra synet av skadde og drepte dyr.
- Alexander Zahl-Thanem, forsker i Ruralis.
Faktorer i tillegg
Det samfunn med ulv opplever er i tillegg til ovenstående:
- Nedgang i eiendomspriser
- Økte kostnader ifbm transport av skolebarn
- Barn kan ikke leke ute alene
- Hunder kan ikke trenes fritt
- Jakt begrenses
- Jakt med hund blir vanskelig
- Friluftsliv blir begrenset
Referanser:
The fatal effects of large carnivores on the Slovenian countryside
Ulv påvirker sauebønders psykiske helse
Fransk beiterådgiver foreslår å skyte ulver for å lære dem å holde seg unna sauen
Landbruksdepartementet: – Det er for mange ulver i Norge, og vi skal ned på bestandsmålet
Svenske myndigheter vil ha ulv i tamreinområder: – Katastrofe for reindrifta
Hvordan sikre sauene i utmarka?
- Var jeg heldig gikk det fjorten dager før rovdyra angrep
Småfehold i Innlandet – organisert beitebruk og tap på utmarksbeite