De som ønsker flere ulv eller som misliker norske husdyrnæringer ønsker gjerne å fremstille det slik at ulven ikke tar så mange husdyr i Norge, og at den er et lite eller ikke-eksisterende problem. Men tallene fra Rovbase viser ikke hele sannheten. Historiske tap av husdyr på utmark var 1,5-2% før ulven kom. Nå er tapene på 5,2%, og i mellomtiden er husdyrvelferd og oppsyn forbedret. Det eneste som er endret er ulvens tilbakekomst.
Momenter som må huskes på:
1. Det er ikke lett å få godkjent tap til store rovdyr. Rovbase-tallene over tap viser derfor kun det antallet som er godkjent, 1455 sau og lam i 2019.
2. Mange bønder orker ikke engang å forsøke å få godkjent tap.
3. Ikke alle tapte husdyr blir funnet. Det er enorme områder som må finkjemmes.
4. Det er ikke ulv overalt i Norge. Én ulv kan ta 300 sau på Hadeland, men ingen i nabobygda. De fleste ulvene er i Hedmark, østlige deler av Akershus og Østfold.
I 2015 beitet 2.084.000 sau i norsk utmark, og av disse døde 107.800 på utmarksbeite. Dette gir en tapsprosent på 5,2 prosent.
Historiske data fra før rovdyrene ble fredet viser derimot et mye lavere tap – mellom 1,5-2,0 prosent for voksen sau, og mellom 3,0-4,0 prosent for lam.
I sum gir dette et årlig tap i området 50.000 – 67.000 dyr. Dette omtales som normaltap, det vil si tap som følge av sykdom, ulykker, skader, påkjørsler, etc.
Det er derfor rimelig å anta at resten av tapet, mellom 41.000 – 58.000 dyr er tap til rovdyr.
- Erica Hogstad Fjæran
I Norge går ulven primært på sau, både på inn- og utmarksbeite. Sauer, geiter, hester, alpakkaer, esler, lamaer, storfe, gris, osv blir tatt i resten av Europa.
Lokalt og regionalt kan tapene til ulv være mye tydeligere enn på landsbasis. Her er utviklingen for Hedmark:
Det er viktig å huske på ovenstående spesifisering av normaltap var null prosent til ulv for ikke så lenge siden (før 1975 var det kun sporadiske observasjoner). Selv om husdyrbønder kontinuerlig jobber for å få ned tapene, går altså tapene drastisk opp når ulven kommer.
Samtidig har antallet sauebønder gått kraftig ned i Innlandet, og i ulvesona er det ingen som bruker utmarksbeite lenger og sauehold er nærmest avviklet etter at ulven kom.
I 1970 ble 3 prosent av alle sauer og lam sluppet på utmarksbeite i Hedmark tapt. Denne tapsprosenten var noenlunde stabil til ca. 1990, da tapene steg drastisk med en topp i 2007, med 10,3 prosent tap. For så å synke og har nå stabilisert seg mellom 6 og 7 prosent. Men i Hedmark sluttet 30 prosent av sauebøndene mellom 2003 og 2013. I ulvesonen sluttet 41 prosent.
I ulvesonen har all utmarksbeiting opphørt og de gjenværende dyra er enten gjerdet inn eller flyttet på sommerbeite i andre deler av landet. Sågar beiter nå besetninger fra Rendalen i Sør-Trøndelag.
Hordaland hadde i 1970 et tap av lam og sau på utmarksbeite på 4 prosent. I 2016 var tapet 3 prosent. I Hordaland har sauetallet økt. Hvordan forklarer MDG forskjellen mellom Hedmark og Hordaland, annet enn med rovdyr?
- Størdal
Det er hvert år slike situasjoner flere steder i Norge, uten at det lykkes å ta ut rovdyret raskt nok til å unngå store tap. Sånn sett er det et nasjonalt problem at denne delen av målsettingen i rovviltforliket ikke blir oppnådd.
- Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet
En analyse av bosettingsmønsteret viser også at utkantbygdene innenfor ulvesona i Hedmark ikke bare tømmes for sau, men også for folk. Konsekvensene og omkostningene av dette kan være store for enkeltpersoner, familier og grendesamfunn som berøres.
- AgriAnalyse
Her ser man utviklingen for sau og lam sluppet på utmarksbeite på østlandet:
Det neste kartet viser Hedmark og utviklingen i antall sauebruk som har søkt produksjonsstøtte. Størrelsen på prikken sier noe om størrelse på bruket.
Følgeskader
Noe som sjelden nevnes ifbm ulveskader er følgeskader av ulveangrep eller skader på husdyr eller vilt som følge av ulv i området.
Her er noen skader som forårsakes av ulv indirekte:
- Stress forårsaker sykdom, parasitter, dårlig vekst, aborter og mer. Da en bonde i Sverige rett over grensa mistet seks alpakkaer til ulv måtte resten av flokken byttes ut. De fikk aborter, misdannelser, og var generelt stresset i lang tid etterpå.
- Flere skader på dyr på beite. Stress og frykt forårsaker flere fall, flere brukne ben, flere bortkomne dyr.
- Husdyra angriper gjeter- eller vokterhunder. De forbinder disse med ulv.
- Tvungent beite på innmark forårsaker flere problemer med parasitter og sykdommer, kosten blir mindre variert og husdyra får ikke levd ut sine behov.
Det generelle tapet av dyr på utmarksbeite øker hvis det er ulv i området.
Referanser:
Mattilsynet: Rovviltforliket blir ikke oppfylt
-Var jeg heldig gikk det fjorten dager før rovdyra angrep
Mattilsynet: – Rovdyr er viktigste enkeltårsak til dårlig dyrevelferd på utmarksbeite